Felix og Tigris

Kastrering

Hva er kastrering?

kastrering

Kastrering av katt er et kirurgisk inngrep som både gjør katten steril og fjerner de kjønnsproduserende kjertlene. I tillegg til at katten ikke lenger har evne til å videreføre genene sine, vil også fraværet av hormoner endre adferden. Hannkatter får et lavere testosteronnivå, mens progesteron- og østrogenproduksjonen stopper opp hos hunnkattene.

sterilisering

Sterilisering er hvis man bare kutter eggleder/sædleder slik at kattens adferd er inntakt, men ikke kan produsere avkom. Alle kjønnslige drifter vil fortsette, også jakten på en make. Dette inngrepet blir utført på mennesker som ikke vil ha flere barn.

Det aller vanligste for katter er å utføre en kasterring. Selv om man gjerne sier sterilisering om det inngrepet som utføres på hunnkatter, er det i praksis en kastrering som blir gjort. Jeg vil heretter si kastrering om begge kjønn der både hormonproduksjon og forplantningsevne fjernes, for å forhindre misforståelser. Det er nemlig mulig å kun foreta sterilisering på begge kjønn, også på katter

Kattens kjønnsliv

romantisk?

Kattens kjønnsliv er ikke preget av følelser og romanser. I menneskelige termer ville vi kalt det bigami, utroskap, voldtekt og one-nightstands. I naturen lever kattene som regel adskilt på egne territorier, men møtes altså for en kort seanse for å parre seg.

hannkattene

Hannkattene er på en stadig søken etter brunstige hunnkatter, og har gjerne store områder som de har som sitt område. Katter er som kjent konfliktsky dyr siden de er alene, men siden testosteron som kjent gir mer aggressiv adferd vil en kjønnsmoden hannkatt lettere komme opp i slosskamp. Særlig hvis det er en kamp om å få tak i en brunstig hunnkatt. Men hannkattene er i og for seg ikke avhengig av at hunnkatten er villig, det er ikke sjelden det foregår voldtekter. Og dette fører også med seg drektighet, siden parringen utløser eggløsningen.

hunnkattene

Hunnkattene prøver å finne seg hannkatter når de har løpetid. Hormonene styrer da hunnkatten til å raule høyt etter hannkatter som hun lar seg bli besteget av. Hun tar det meste som er i nærheten da, og kan gjerne parre seg med flere i løpet av samme løpetid.

parringen

Selve parringen er ekstremt smertefull for hunnkatten. Hannkatten bestiger hunnkatten samtidig som han biter henne fast i nakkeskinnet. Når hannen trekker seg ut av hunnkatten skriker hun høyt i smerte siden hannens penis er belagt med pigger som merkes nå. Denne voldsomme smerten setter igang prosessene i kroppen som gjør at hunnen får eggløsning. Trass i smertene for hunnen er det vanlig at hun lar hannen bestige henne flere ganger, det er de voldsomme hormonene som gjør at hun lar dette skje. Under denne langvarige parringsseansen lar ikke hunnen hannen nærme seg på annen måte enn ved parring. i pausene som oppstår vil hun ofte klore etter hannen, og tom jage han før hun er klar igjen.

fruktbarhet

Det er helt avgjørende å forstå denne parringsseansen for å skjønne katters enorme fruktbarhet. Siden eggløsningen skjer umiddelbart etter parringen, vil så og si enhver parring føre til drektighet. Katter kan ikke telle dager til "sikre perioder" osv slik vi mennesker kan. Et lite eventyr er nok til at katten venter unger. Det vanligen er endog at flere hannkatter er fedre til hennes kommende unger.

Inngrepet

hannkattene

Inngrepet på hannene er meget enkelt og risikofritt. Sædleder kuttes og testiklene fjernes. Inngrepet utføres under narkose, vanligvis gitt i sprøyteform. Enkelte veterinærer har også utstyr for å gi inhalert narkose. Hannkattene er som regel i vanlig form dagen etter.

hunnkattene

Hunnkattene går gjennom en litt større operasjon. Hele buken åpnes og livmor og eggstokker fjernes. Buken sys igjen enten med vanlige sting som må fjernes 7-10 dager senere, eller med såkalte selvoppløsende sting. Mens såret gror er det vanlig at katten går med en slags body rundt magen, tidligere brukte man krage. Litt misvisende sier man "sterilisering" om hunnkattene, men som man skjønner utfra definisjonene tidligere nevnt kastrerer man altså både hunn- og hannkatter.

Fordelene ved å kastrere

kattens fysiske helse

Kastrerte katter er mindre i kontakt med andre katter og dermed mindre utsatt for smitsomme sykdommer. En del smitsomme sykdommer kan man vaksinere mot, men det gjelder ikke alle. Kattehiv smitter gjennom blod og spytt, i praksis betyr dette at katter blir infisert gjennom slossing og nakkebittet under parringsakten. Man har ingen vaksine mot eller fullgod behandling av katteaids. Ellers kan kattene bli smittet av parasitter som midd, lus og lopper. Slossingen i seg selv kan jo også være farlig, det kan gå infeksjon i sårene den får. Når hannkattene gjerne er på lange turer kan det hende det tar lang tid før du får tak i katten for å ta den med til veterinæren.

Hunnkattene er utsatt for livmorbetennelse og cyster i eggestokkene hvis de får gå rundt med gjentatte løpetider. Behandlingen vil være å fjerne hele livmor og eggestokk, dvs en kastrering. Eldre katter er særlig utsatt for dette, så det er bedre å foreta en kastrasjon i ung alder enn å utsette det til katten har blitt gammel. En katt slutter aldri å ha løpetid pga høy alder, i verste fall har hun løpetid helt fram til hun dør. Dette vil slite ut kroppen. Et alternativ kan være å gi p-piller, men dette er sterkt kreftfremkallende.

kattens mentale helse

Kjønnshormoner fører til at katten får en dragning mot å parre seg. Dette vil stadig føre den ut i slosskamper for å få seg en hunnkatt, og for hunnkattene betyr det at de alltid må være på vakt overfor virile hannkatter. To måneder etter parringen blir kattungene født, og dette kan også være en belastning for mora. I naturen pleier sjelden alle kattungene å leve opp, men når vi mennesker legger forholdene til rette må ofte kattemor die og oppdra opptil ni unger på en gang. Dette er både fysisk krevende, men ikke minst et slit, som mor går lei av etter noen måneder.

Katter trenger altså å kastreres for å få en rolig alderdom der de kan slippe alt stresset som et aktivt kjønnsliv innebærer. En kastrert katt er en lykkelig katt.

eiers samvær med katten

Det er lettere å få et nært og fortrolig forhold til et kjæledyr som er tilstede i livet til eieren. En kastrat vil holde seg mer til sin menneskefamilie og ikke dra på så lange turer. Hannkatten har større sannsynelighet for å miste aggresive trekk, hunnkatten kan få minsket eventuelle nervøse trekk

Som eier slipper du dessuten å bli plaget med kjønnsspesifikk adferd, slik som høylydt rauling i løpetida og urinmarkering inne.

kattebestanden

Vi vet at det blir født altfor mange kattunger hvert år i forhold til gode kattehjem som finnes. Det er et problem at katter havner i gale hender, blir avlivet eller dumpet. Hvis du setter kull på katten din er du med å øke mengden uønskede katter. Dyrebeskyttelsen anslår at vi i Norge har ca 20.000-30.000 uønskede eller hjemløse katter.

omgivelsene

Særlig i tettbebygde strøk er det et problem med hannkatter som markerer og bråker ved slossing. Hunnkattene er er med å tiltrekke seg disse kattene. Ved å kastrere katten din vil du høyst sannasynelig kunne få et bedre forhold til dine naboer, som da slipper å bli plaget av din katt. markering

kattens status

Hvis det var færre katter her i landet, hadde det vært vanskeligere å få tak i en katt. Katter hadde da blitt noe mer eksklusivt, ikke noe man får kasta etter seg, siden ingen vil ha dem. Hvis man hadde begynt å ta betalt for huskatter ville nok statusen økt ytterligere, siden det gjerne er sånn at i vårt samfunn blir det høyere verdsatt det som har en høy pris. Hunder har en mye høyere status, både fordi alle rase- og blandingshunder koster penger, men også fordi hunder ikke i samme grad blir oppfattet som en plage i nærmiljøet.

stell av kattungene

De fleste som setter kull på huskatten sin innehar ikke den riktige kunnskapen om hva slags stell en drektig katt og kattungene skal ha. Oppfostring av kattunger innebærer både spesielt for, gjentatte ormekurer og vaksinering før kattene leveres til ny eier. Veldig mange tar dessuten kattungene altfor tidlig fra mora. De skal få være hos henne til de er minst 12 uker gamle (og ikke 8 uker slik man gjør med hunder). Alt dette er avgjørende for hvordan katten vil bli som voksen, både i forhold til helsetilstand, men også hvor godt katten vil fungere som kjæledyr (unngå adferdsproblemer).

økonomisk gevinst

Selv om det koster litt å kastrere katten, tjener du raskt inn dette i forhold til de utgifter du har ved en ukastrert katt. Hannkatter må sannsyneligvis oftere til veterinær pga sårskader og smitsomme pelsparasitter. P-piller koster mye i bruk. For ikke å glemme hvor mye det koster å fostre opp et kull med kattunger.

Les også myter og fakta rundt kastrering av katt

Tidligkastrering

hva er tidligkastrering?

Tidligkastrering er kastrasjon som utføres før katten blir kjønnsmoden. Som regel vil dette si før katten er 5-6 mnd gammel. Norske huskatter blir i snitt kjønnsmodne når de er 7 mnd gamle, men dette avhenger av lys og årstid. I norge har det lenge vært motstand mot å operere for unge katter. Mange veterinærer vil fortsatt ikke kastrere katter før de er minst 8-9 mnd gamle. I USA derimot er det mange oppdrettere som kastrerer kattungene før de leveres, dvs allerede 3 mnd gamle.

fordeler

En av de store fordelene er at katter kan kastreres før de leveres til ny eier. På denne måten kan oppdrettere og dyrevernorganisasjoner forhindre at et avlsforbud i kjøpekontrakten blir overholdt. Særlig for omplasseringsorganisasjonene er det fortvilende å oppleve at kattunger de gir bort ikke lenge etter får nytt kull. Det er vanskelig å prøve minske betanden av hjemløse katter, når det bare blir økt igjen etter man har omplassert en ukastrert katt. Heller ingen fare for at katten skal rekke å sette kull til verden før man får operert den. En ukastert katt bør egentlig ikke slippes ut på egen hånd i det hele tatt. Katten holdes inne som kattunge til den er ca 6mnd, så kastrerer man den og kan slippe den ut. Med hunnkattene slipper man å sette dem på p-piller, som jo er kreftfremkallende.

Ungt vev leges raskere, derfor vil en ung katt som opereres komme seg mye raskere etter operasjonen.

Sjansen for pattekreft senkes betraktelig ved kastrering før første løpetid.

Uønsked adferd slik som markering, vandring langt fra hjemmet og slossing elimineres ved at katten ikke kan tillegge seg dette som en vane. Ikke alle katter slutter med slik adferd etter kastrering hvis de først har vært kjønnsmodne, det er ingen fare hvis de aldri har hatt hormoner i kroppen.

ulemper?

Det har vært mange motforestillinger mot tidligkastrering her i Norge. Mange har uttrykt frykt for å legge så unge katter i narkose. Dette er det ikke grunnlag for å mene. Det er bare med veldig unge katter (under 8 uker) det kan skade leveren. At katten er liten er ingen unnskyldning, siden alle dyr som skal legges i narkose må veies nøyaktig først. Det er svært sjelden noe går galt under narkosen, som regel skyldes dette medfødte hjertefeil som hadde blitt et problem for katten ved en senere operasjon også.

Noen mener det blir vanskelig å kastrere hannkatter der nøttene ikke har falt ned enda, eller skulle finne de små organene inni hunnkatten. Dyktige veterinærer ser ikke dette som noe problem. Hvis de kan det håndverket en veterinærutdannelse skal gi, skal de klare dette.

Forstyrrelse i veksten blir også gjerne trukket fram. Det har seg slik at testosteron stopper veksten i lengderetningen, når hannkatten blir kjønnsmoden begynner den i stedet å bygge mer muskler. Hvis katten ikke opplever testosteron i kroppen vil den fortsette å vokse litt lenger, man har snakket om såkalte "kjempekatter". Det er imieldertid så lite det er snakk om, kun 1-2 cm, altså helt ubetydelig. De sekundære kjønnstrekk som skyldes testosteron (bla økt muskelmasse, kinnposer) vil uansett forsvinne når katten blir kastrert, uavhengig av hvilken alder det skjer i. I tillegg har man ment at tidligkastrerte hannkatter er mer disponert for tilstoppet urinrør, Feline Urologisk Syndrom (FUS, også kjent som FLUTD). Det er i undersøkelser imidlertid vist at sjansen for denne sykdommen ikke øker jo tidligere katten kastreres. Med et riktig for og tilstrekkelig drikke vil ikke katten være særlig utsatt.

Ellers er det en del myter slik som at katten ikke får utviklet seg normalt psykisk, dvs at den ikke får nok selvtillitt osv. Dette har man ikke funnet noe belegg for. Tidligkastrerte katter er like lykkelige som andre katter.

Det er utført studier på dette feltet, der man har sett på forskjellene mellom katter som er kastrert i 7 ukers alder, 7 mnds alder og i kjønnsmoden alder. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i utviklingen på de punkter man tidligere har fryktet.

Undersøkelsen